Vær på amerikansk

Vi visste det jo, men trodde jo ikke helt på det. Før vi fikk tre-fire bøtter vann i huet, og alle paraplyer vrengte seg. To dager tidligere var det nær null.

Men om tre dager har vi 24 grader og knallblå himmel. Vi går altså rett fra norsk vær i november til norsk høysommer. I løpet av en uke. Hvis vi skal tro Blinderns kolleger.

I dag er det flomvarsel for den amerikanske østkysten. De regner regnet i inches. Lett bekymret fant vi ut at 3,11 inches faktisk er 79 millimeter. Selv bergensere synes det blir i meste laget.

Det er altså aldri kjedelig å være værnerd her borte.

Hvis dere ikke hører fra meg i morgen, har jeg trolig druknet!

iPad, here you come!

Fredag 3. april, klokka 0900, lokal tid, kommer siste nytt i medierevolusjonen til meg. Vel, jeg må hente iPaden rundt hjøret her jeg bor i Soho.

Hypen rundt siste tilvekst i Apple-familen er ganske stor her i Junaiten. Presset mot serveren til Apple var så stort at det tok nesten et kvarter å få bestilt.

Vi skal jo ikke bruke hele påsken på å bruke iPad, men det blir bestemt ikke TV-titting denne dagen.

Jeg lover å komme tilbake til hvordan de første tastetrykk kjennes.

Welcome, iPad!

Svart/hvitt er det ikke i Big Apple!

For 21 år siden var Subway´en noe jeg måtte ta. Møkkete, svart og fali! Nå er det svart/hvitt og fredelig down under!

Den musikalske tryllekunstneren på plattformen på linje N på Canal Street fikk sin quarter.

-Han er en profesjonell musiker som ikke klarer å leve av lønna, derfor er han her, svarte sidemannen.

-Han er ikke tigger? spør jeg forsiktig.

Oh, no! svarte min medreisende.

Endringene i Big Apple er til å ta og føle på. Da vi kom oss til overflaten igjen, sto politimannen i Canal Street der med solbriller. Og et digert treskeverk av et overvåkingskamera. Og selvsagt, en sliten politikjerre.

Jeg kunne ikke dy meg....

-Is this something you have from nine eleven? ville jeg vite.

-Yes, sir, svarte han med et smil.

Men jeg fikk ikke vite hvor lenge overvåkingsstillaset her i Canal Street skulle bli stående.

-I can´t tell you, sir, svarte han vennlig. Bak de mørke solbrillene tror jeg at jeg så et vennlig blikk.

Det var en vellykket dag. Jeg tror det kommer flere detaljer senere....

Kiss, don´t make love?

Ei uke har rast forbi her i Big Apple. Nå vil dem ha oss til å kysse? Eller hva betyr hug?

Union Square er et vakkert sted, et par steinkast, vel, et par stoppesteder med Subway´en fra vår enkle hybel her i TriBeCa.

Klart det er sjokkartet å komme fra Kulden der Øst, og møte Syndfloden sist lørdag. Men så snudde Gudene arket (det er mange religioner her!), og så kom sola.

Åsså b´ynte dem å "hugge"!

Hvorom allting er, byen med de høye husa, viste seg fram som byen med det gode hjertet.

Når så dere noen på Oslo S forsøke å dele ut en klem?

17. mai blekner!

30 millioner irer skal det visst være i USA. Vi traff noen av dem i New York på Saint Patrick´s Day onsdag! Grønt skal det visst være. Helt ut i fingerspissene!

Skap-irere fant vi mange av, men det er omtrent som svensker som nå forsøker å vifte med norske flagg på 17. mai. New Yorkere elsker å være irer. I alle fall én gang i året.

Bedre vær! Men selvsagt, onsdag var det bare å gi seg over. Irene går oss i en høy gang. De starter festlighetene to måneder før oss, og de har mye bedre vær enn oss når de fyller 5th Ave 17. mars.

Tidlig ute. Vi ber til høyere makter når 17. mai nærmer seg. Irene har holdt på med dette 16 år før blekket ble tørt på den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776. Klart det blir stil av slikt!

Folksomt. I gamlelandet, på den andre siden av Dammen, holder de på i 5 døgn. Og i fjor var visst 5 millioner med på feiringen.

Her i New York holder de visst bare på i 5 timer, og irene klarer bare å stable på beina 150 000.

Redningsmannen. Vi tenkte ikke så mye på Saint Patrik da vi landet på JFK sist lørdag. Den irske katolske helgenen kunne kanskje kommet til nytte under stormkastene da vi landet. Han reddet i stedet den irske nasjonen, kanskje slik Olav den Hellige var en slags fødselshjelper for den kristne, norske nasjonen for snart 1000 år siden.

Festen overtok. Nå sitter kanskje Saint Patrick på en sky og gremmes over sine landsmenn som 1600 år etter sin bortgang heller i seg Guinness-øl. Det verdslige har forlengst fortrengt det kristne budskapet. I all fall ser det slik ut gjennom norske briller denne vårdagen i New York.

What did you learn? -Are you Norwegian, spurte den 72-år gamle irskfødte politipensjonisten på hjørnet av 86. gate og 5. Aveny. Dermed fikk vi et kvarters historieundervisning med rimelig anti-engelsk undertone.

Erfaringer. Og vi gikk videre i trygg forvisning om at irenes forhold til britene ikke er lettere å håndtere enn når vi nordmenn skal snakke om tyskere, svensker og dansker.

Både irer og nordmenn var underdogs. Og reiste i flokk og følge til det forgjettede land over Dammen.

Full pakke. -My cousin married a Norwegian girl, they both live in Bergen, gliste pensjonist Crocett. Og la av gårde til den ungarske kafeen hvor det kostet 25 daler å spise og drikke seg igjennom ettermiddagen.

Vi hadde hverken tid eller krefter til å følge med dit!