TV-lisens på mobilen?

Tenk deg tanken, du må betale NRK-avgift for PC´en din. Og den fantastiske iPhone´en du fikk til jul. Tyskerne har gjort det lenge!

Jeg krysser fingrene og håper at Sigbjørn Johnsen ikke snakker med sin tyske kollega, Wolfgang Schäuble fra det konservative kristeligedemokratiske partiet CDU. Han forvalter en radikal ordning for tyske forbrukere. De må betale "kringkastingsavgift" for de dingsene som kan benyttes til å ta inn radio- og TV-sendinger. Altså for PC´er og mobiltelefoner som klarer å ta inn radio og fjernsyn. Også via Internett! Poenget for tyske myndigheter er at det som overføres via Internett, kommer jo fra ARD eller ZDF, de to tyske TV-kanalene som må ha penger for å holde seg flytende.

Norske lisenser er billige, de utgjør bare 0,49 prosent av bruttonasjonalprodukt pr lisensbetaler, mens tyskerne er oppe i 0,73 prosent. 0,82 er tallet for danskene, mens svenskene lander på 0,62.

Tyskerne ligger altså et par hestehoder foran det norske finansdepartementet. Nøden tvinger tyskerne til å titte under enhver stein (PC?) for å finne friske penger.

Letingen etter friske skattekroner til almenkringkasterne, kan lett smitte over til andre deler av samfunnet.

Syketrygden? Folketrygden?

JA!

Tyskerne ligger der milevis foran oss!

Jeg skal ikke plage dere med detaljer, men i prinsippet er det slik at sykeforsikringen og forsikringen som skal hjelpe tyske arbeidstagere hvis de mister jobben, er selvfinansierende. Det innebærer at forsikringspremien, dvs det du trekkes i lønn, øker hvis det blir flere arbeidsledige og sykefraværet øker.

Debatten vi har hatt i Norge de siste dagene, er absurd, sett med tyske øyne. Det ble ramaskrik da Senterpartiet antydet en "tysk" løsning hvis ikke sykefraværet går ned. To prosentpoeng øket trygdeavgift, antydet Sp.

Tyske arbeidstagere betaler bortimot 30 prosent av bruttolønnen til syketrygd og ledighetstrygd. Vi betaler 7,8 prosent, og Folketrygden går dundrende underskudd. Men vi fyller opp med oljepenger.

Tyskerne har "bare" 19 prosent moms, men vi har 25 prosent. Kanskje vi skulle få "tysk" moms og øke folketrygdavgiften til 13,8 prosent? Hører jeg ramaskriket?

Oljepengene er nordmennenes heroin. Vi er jo ikke avhengige av oljekronene, sier vi, men vi vet jo at vi klarer oss vel ett år hvis oljen ikke hadde strømmet opp.

Dette ble jo mange tall. Og det kan hende at ikke alt er slik jeg her skisserer. Men hvorfor tør ikke norske politikere gå inn i materien med åpne øyne?

Jeg ser for meg bråket når Jens & Co skal stramme inn i 2011-budsjettet. Kristin Halvorsen ga oss en solid dose "heroin" da finanskrisen veltet inn over oss. Nå stiger boligprisene, ledigheten kommer neppe opp i det nivået vi hadde i 2004 (da snakket ingen om krise!), og oljepengene strømmer inn i 2010.

Da er det vel bare å redusere utgiftene på statsbudsjettet i 2011 med et par titalls milliarder kroner.

Nei, da!

Men kanskje NRK kan få noen millioner i kringkastingsavgift fra alle de mobile PC´ene og mobiltelefonene?

Treogtredve eller trettitre?

Nå skal det bli målselvdialekt i Dagsrevyen. Og nå sier Hans-Wilhelm Steinfeld "treogtredve" i Dagsnytt 18. Det er lenge siden "snemannen" Smeby fikk startforbud i NRKs værmelding fordi han nektet å si "snø".

Skjer det en skikkelig språk/sprogendring i statskanalen? A-endelsene har vi gjort hørt lenge i Dagsnyttsendingene. "Regjeringa" skurrer hos noen, særlig siden de som bruker ordet, også sier "en regjering", og ikke "ei regjering".

Det blir spennende å følge språkutviklingen i norsk radio når NRK nå kaster kortene og tillater alt. "Trettitre" har det hett i Norge, offisielt, siden 1952, tror jeg. Men nesten 60 år senere bruker mange den gamle tellemåten som danskene ga oss. Vel, når vi forteller hvilket telefonnummer vi har, bruker mange den logiske "trettitre"-varianten. Det er litt praktisk å la tierne komme før enerne, synes mange.

Og jeg har vennet meg til å si at jeg er sekstifire år, ikke fireogseksti. Språket er et verktøy, mener nå jeg, og synes det er viktig å forbedre verktøyet.

Kanskje jeg skulle slappe litt av og gi bengen i at folk ikke skriver korrekt eller velger sine personlige varianter. Det viktigste er jo at mottakeren forstår hva avsender mener.

Nå er dialekter av alle slag på vei inn i NRK. Og i avisredaksjoner er det ikke viktig at språket er så veldig korrekt. Kommaer trenger vi jo nesten ikke.

Er jeg en særing som synes at det skal være noen regler for hvordan det skal snakkes/skrives i mediene?

Journalister - hvor går vi?

Kutt i avisene kan føre til dårligere kvalitet i avisene, skriver Torstein Hvattum i Aftenposten torsdag 16. desember. Samme dag måtte Aftenposten rette tre feil i én artikkel fra dagen før.

Feil i avisartikler er ingen nyhet. Feilfrie aviser finnes ikke. Heller ikke feilfrie journalister. Men det blir litt for meget når det i et intervju med Eva-Marie Lund om hennes gjendiktning av Richard Wagners Nibelungens Ring, forekom tre feil. Rett under "Aftenposten retter"-notisen har Per Egil Hegge språkspalten sin. Der hender det ikke sjelden at Aftenposten får gjennomgå. Og sånn skal det være.

Hvattum har helt rett når han påpeker at det må skje en nødvendig kvalitetsdugnad i norsk presse. Det blir en utfordring når det ifølge Dagens Næringsliv har forsvunnet 2100 ulike stillinger i norske medier. Journalistenes fagforening, NJ, har mistet 400 medlemmer, konstaterer den samme Hvattum.

Kutt i avisene trenger ikke føre til dårligere kvalitet. Men da må førsteleddet i en avisproduksjon, journalisten, ta noen grep. Hvorfor ikke gjøre jobben korrekt med én gang? Skal det være nødvendig å ha kolleger som i etterkant rydder opp etter journalisten som ikke har "hatt tid" til å sjekke at alt er korrekt?

Leserne er nådeløse. Der ute finnes det spesialister som enhver avisredaksjon ønsker seg. Wagner-elskere (jeg er ikke det!) vet det meste om den tyske komponisten. Og er nådeløse overfor slike feil som Aftenposten begikk onsdag.

Dette vet jeg noe om fra mine mange år i pressen. Det var ikke moro når lesere gjorde meg oppmerksom på feil!

Såvidt jeg husker (!), vurderer Berlinske Tidende å publisere artikler ukorrigert, og rette opp eventuelle feil i etterkant. Det henger trolig sammen med at ledelsen ikke vet hvor alle artikler skal publiseres når de er ferdigskrevet. På papir? I Berlingske? Eller en eller annen annen avis innenfor konsernet? Eller på berlingske.dk?

Hvis danskene gjør som jeg tror, blir det en bratt læringskurve for mange journalister. Feilene som kommer på trøkk, er deres eget ansvar. Kan dette kanskje være den beste medisinen mot slurv og likegyldighet i en hektisk innspurt?

Kutt i avisene skaper problemer for den journalistiske kvaliteten. Det hadde ikke vært lett for Aftenposten å avsløre elendigheten i Oslos drosjenæring hvis Einar Haakaas hadde vært helt alene. Kjetil Sæter var også med. Og for jobben med avsløringen fikk de sin belønning.

Leserne vil ha denne typen journalistikk. De har lenge sett at noe er galt i drosjenæringen. Og høstens lange serie om problemene som Nav sliter med, viser at Aftenposten forsøker å finne saker som angår leserne.

Aftenposten vet også at utenriksstoff er god vare for å kapre nye lesere. Skal det trykte ord overvinne i kampen mot de lynraske etermediene og nettavisene, må det skje endringer. Raskt. Så kan man jo diskutere om James Camerons Avatar forsvarer forsiden på Kultur-seksjonen i tordagens avis. Samme sak topper avisens førsteside. Og blir en sak bedre hvis man bruker 80 prosent av den samme forsiden til Knut Storbergets manøver for å tvinge igjennom hardere straffer raskere enn det Høyesterett setter pris på? Er Aftenposten blitt tabloid? Skal avisen selges i avisstativene?

Det er i alle fall spennende for en PANGsjonert journalist å følge med i mediebildet!

Ha en god torsdag!

Skatt, mobbing og etikk. Litt meget, kanskje?

Å forsvare Thorbjørn Jagland er vel det samme som å skite i eget reir. I alle fall risikere å komme på kant med ca. 98 prosent av alle dem som kommenterer hans skattefrie inntekt.

Jeg ser alle poengene som reises når det gjelder selve saken, og at det er rimelig å diskutere hvorvidt det skal være skattefritak av den typen Jagland får som generalsekretær i Europarådet.

Og selvsagt må Jagland tåle at noen diskuterer med ham. Slik Carl I. Hagen gjør når det gjelder hva Jaglands sykeforsikring koster.

Men nå dukker det opp innlegg på Facebook hvor Jagland direkte mobbes. Nå skal han bli pensjonist på Jersey, og da kan han jo også lære seg engelsk, skrives det på de sidene som spretter opp på min skjerm. Av relativt oppegående folk uten impulskontroll.

Til Dagbladet.no sier engelskprofessor Hilde Hasselgård mener Jagland gjorde alle de typisk norske uttalefeilene når det gjelder engelsk muntlig tale. Altså typisk norsk å snakke som Jagland!

Jeg er nettopp tilbake fra Berlin med med nokså mye stoff om Obama og Norge. Der var det ingen tegn til utdriting av Jagland. Selvsagt oppdager også tyskere flest at Jaglands engelsk ikke er perfekt, men er dette noe å lage en sak av?

Skattesaken har selvsagt en prinsippiell side. Hvis det er slik at vi skal få like skatteregler for alle nordmenn, uansett hvor de jobber, er det en fin debatt. Men det er ikke Jaglands feil at det er slik!

Skattesystemet vårt er ikke perfekt for oss normale folk heller. Eller hva synes dere om at kona mi og jeg ble dobbeltbeskattet da vi bodde i Berlin i tre år frem til 2007? Det er i strid med skatteavtalen mellom Norge og Tyskland fra 1954. Men en slik avtale blir illusorisk når det tok Skatt Øst ca. 8 måneder å åpne saken da dobbeltbeskatningen var et faktum! Berlinerne ordnet sin side av saken i løpet av uker, og nektet til slutt å vente på Skatt Øst. Først høsten 2007 var skatteoppgjøret for 2005 i havn! Selvsagt måtte vi ta rentetapet med dobbeltbeskatning på egen kappe. Får vi disse pengene tilbake? Nei!

Vi snakker altså om systemfeil/mangler når det gjelder både Jagland og oss. Jeg er helt overbevist om at Jagland ikke har noe mot en omlegging av systemet for dem som jobber i Europarådet. Men det er litt vanskeligere å få til endringer der når så mange land er innblandet! Og det kan altså ikke bli slik at å betale skatt blir en privat greie. Det må være regler. Hvor lang tid skal det ta å endre internasjonale regler når det nesten ikke er mulig å endre norske regler hvor bare norske politikere skal ha et ord med i laget?

Men ingen hisser seg opp over at dagens skatteinnkrevere skalter og valter med enkeltmennsker i Norge. Noen går konkurs mens de krangler med skattevesenet.

Men når altså Jagland ramler inn i Europarådets skattefrie system, blir det hysteriske oppslag og reaksjoner.

Og mobbing av Jagland. Akkurat slik det skjedde med tidligere statsminister Jan P. Syse og det selskapet som ikke hadde alt på sitt tørre. Eller var det slik? Jeg husker ikke. Men jeg husker at Syse fikk kjørt seg.

Mitt siste hjertesukk er at journalister har en lang vei å gå når det gjelder å rydde opp i egne rekker. Det er en skam at pressekortet avhenger av om du er medlem av fagforeningen. Politiet burde utstedt de viktige pressekortene. Eller mediene selv! I alle fall ikke fagforeningen!

Kan journalister diskutere saker som angår dem?

Hm, jeg ble visst litt opphisset. Det var i utgangspunktet ikke meningen!

Eldrebølgen - hva så?

Thor Bjarne Bore stiller også spørsmålet i sin blogg. Og gir rystende perspektiver.

Selvsagt vet alle hva som kommer til å skje om bare få år. Bore fyller 71 år om ikke så lenge. Jeg ligger vel 7 år bak ham i løypa. Og vi får vondter her og der. Jeg har i alle fall det. Gammelredaktør Bores hode funker, og det er ikke bare papp mellom ørene mine.

Fortsatt greier vi å slepe oss bort til godstolen i ettermiddag. Jeg ser fram til Gudsjelovkvelden med Hans-Wilhelm Steinfeld (58) i Dagsnytt 18 og Gullrekka på NRK1. Før vi sovner under talkshowet til Fredrik Skavlan (43).

Men akkurat nå lurer jeg i alle fall på hvem skal ta seg av oss, eller meg, når jeg ikke klarer å ta på meg sokkene? Hadde det bare dreid seg om meg, klarer omsorgs-Norge det. Men vi blir fem ganger så mange over 67 år de neste fire årene!

Hvis jeg lever så lenge som til 2030 (85 år), må vi ha 140 000 nye årsverk i helse- og sosialsektoren, leser jeg i bloggen til Bore.

Det gjøres ingenting for å få regnestykket til å gå opp. Og det er 100 prosent sikkert at vi ikke får nok nye hender i omsorgssektoren innen 2030.

Det verste med dette er at vi ikke klarer å fatte de nødvendige beslutningene som kunne tatt av for eldrefølgen. Først og fremst må det mer penger inn i systemet for å sikre at vi får noen til å ta seg av oss - særlig meg.

Da må vi jobbe lenger! Det nytter ikke å sende meg og titusener andre ut av arbeidslivet som pensjonister fordi arbeidsgiverne våre vil bli kvitt oss. Det er klart jeg har det storartet der her jeg sitter og blogger! Men hva sier Samfunnet til det? Dere leste vel A-Magasinets reportasje om Statspensjonistene?

Det går ikke i hop, mine private lyster og ønsker og storsamfunnets behov for å løse felles oppgaver.

Vi kunne løst noen av problemene hvis vi umiddelbart sørget for å skaffe oss hender som om 10-15 år - senest - kunne blitt med et omsorgsarbeidet. Det kan bare skje på to måter: 1) økt innvandring av arbeidskraft eller 2) flere fødsler i Norge.

Pkt 1 er utenkelig, slik norske politikere oppfører seg. Vi har forlengst glemt at 1 million nordmenn dro til Statene, nå får vi hetta hvis folk drar til Norge fra fattigdom i hjemlandet. Vi bruker heller 1 million kroner på å sende irakere ut av landet. (Ja, jeg vet av mange av dem var tungt belastede kriminelle, men dere skjønner hva jeg mener!)

Pkt 2 kan bli løsningen. Men da må vi tenke helt annerledes. Det er helt feil at folk venter til de er nærmere 35 med å få barn. Belønn barnefødsler! Ikke gi familiene kontantstøtte, men sørg for at foreldre klarer den økonomiske smellen det er å få barn hvis du ikke har full opptjening i systemet for fødselspenger.

Jeg har aldri stemt på Kåre Willochs flokk, men han har noen gode tanker. Vel én uke før valget foreslo han skattelettelser for barnefamilier. Ble han hørt?

Nei!

Willochs foreslo skattelettelser til alle barnefamilier. Da hostet rødgrønne politikere fordi dette vil ramme de fattige familiene. (Vel, det er vel de familiene som den rødgrønne regjeringen i 2005 ville bringe ut av fattigdomen!)

Hvis vi investerer i barnefødsler, får vi tilbake med renter, gode renter. Når etterkrigsgenerasjonen virkelig blir pleietrengde om 20-30 år, kan det være litt lettere å få nok hender. Da er også Fredrik Skavlan pensjonist!

Dette med eldrebølgen er som med klimakrisen. Vi vet utfallet hvis vi ikke gjør noe. Rike nordmenn kan kjøpe seg ut av både eldrebølgen og klimakrisen, men er det moralsk forsvarlig overfor de mange milliarder mennesker på Jorden som må betale regningen?

Jeg glemte nesten punkt 3. Tvinge folk til å jobbe lenger. I første omgang bør vi kanskje la folk jobbe så lenge de ønsker!