Hjelp - jeg er hekta!

Klart det måtte bli sånn! Jeg er hekta på min nye iPhone 3G S!

Selvfølgelig kan jeg ringe med den. Men i løpet av én måned er den nesten blitt viktigere enn lommeboka!

Dere som ikke har en iPhone, og heller ikke kommer til å skaffe dere en, trenger ikke lese videre. Men hvis du lurer på om du skal skaffe deg denne duppeditten, kan det kanskje være lurt å lese litt om hvordan man kan bli avhengig av iPhone.

Nøkkelen til suksess for Apple ligger trolig i alle programmene som kan lastes ned til "telefonen". Selvsagt hadde jeg hørt om dette før jeg fikk min 3G S fredag 30. juli klokka 09.03.

En halv time senere var jeg på lufta. Aftenposten.nos applikasjon (program) for iPhone ble først lastet ned. Deretter kom yr.no, flytider, trafikanten og tweetdeck.

Disse tilleggene på min iPhone betyr at jeg kan se hva slags vær jeg kommer til å få når jeg drar til Tromsø om to dager. Når jeg endelig skal dra, ser jeg om flyet er i rute. På trafikanten finner jeg ut når bussen til Oslo S går. Og skjer det ett eller annet underveis som interesserer mange andre (togavsporing?!), sender jeg det ut som en tvitring med tweetdeck.

Jeg hører allerede ropene: - Det er da bare å se ut av vinduet for å sjekke været! Og det går tog hvert tiende minutt fra Oslo S!

Vel, alle medieoppslagene om skinnegående trafikk i Oslo-området tyder på at ikke alt er som det skal!

Siste skrik for undertegnede er en applikasjon som gir meg den gode, gamle almanakken på telefonen min. Nå vet jeg jo at midnattsola er forsvunnet for denne gang i Tromsø, men når er det mørkt? Det ser jeg nå på telefonen min.

Men det finnes tusener av applikasjoner der ute. Via iTunes har jeg skaffet meg en valutakalkulater (skal til Kina i høst), gjort det mulig å høre radio på mobilen selv om FM-radio ikke er installert på iPhone, og jeg har en TV-guide. Pluss "unyttige" ting som en vindmåler.

Og så lurer jeg på når NSB skal kopiere de sveitsiske statsbanene (SBB). Via iPhone kan du først finne ut når togene går, og så kan billett kjøpes via mobilen. Men det er vel for mye forlangt av NSB?

Valget er kanskje ikke så enkelt 12. september, men jeg har aldri angret på at iPhone 3G S havnet i lomma mi!

Velkommen etter, alle som hittil har sverget til Nokia, Sony Ericsson eller hva de heter.

Til bunns i Oslo

Velkommen til fremtiden!

I går dukket jeg ned i havnebassenet. I Bjørvika!

Tårnene som skal lufte ut eksosen, er på plass. Og søndag 30. august fikk vi 4 timer på oss for å sjekke om Bjørvika-tunnelen er tett!

Det er den, tror jeg. Men Oslo-bilistene får spennende tider. Hva skjer når senketunnelen på 1100 meter skal koples på Festningstunnelen?

Bjørvika-tunnelen blir det siste hullet i sveitserosten som Oslos underverden er blitt siden slutten av 80-årene. Vi arme bilister har betalt et tosifret milliardbeløp for å rydde opp i Oslo-trafikken. Da politikerne satt opp bombringen for ca. 20 år siden, lovet de at det skulle ta slutt om ca. 20 år. Klart, det skjedde ikke!

Men hva gjør vi ikke for å kunne kjøre i 5. gir fra Trondheim til Moss gjennom Oslo? Uten røde lys!

Jeg kommer neppe til å oppleve at Fjordbyen Oslo blir ferdig, da må jeg bli nærmere 90 år gammel. Men det er unektelig spennende å se at Oslo gjenerobrer fjorden. Det skjer ca 80 år etter at Oslo bestemte seg for å vende ryggen til fjorden. Rådhuset ble en effektiv sperre for utsikten til fjorden. "Forsiden" til Rådhuset er Borggården, ikke steinørkenen mot Honnørbrygga.

Neste sommer suser bilene gjennom senketunnelen i Bjørvika og ned i Festningstunnelen. Da begynner vi å rive Bispelokket. Trikkeskinner strekker seg østover. Om noen år seiler Vikingskipene fra bygdøy til Middelalderparken.

Men først skal vi ha noen saftige krangler om Deichmanske bibliotek! Og så kommer kabelbanen opp til Ekebergrestauranten!

Velkommen til fremtiden!

Mirakelet i Sverige

De som tror Norge er et paradis, kan slutte å lese her.

Vel, de som tror Norge nesten er et paradis, men at noe kan forbedres, bør lese videre.

Og de som vil ha noen gode tips om hvordan det kan være utenfor Norges grenser, bør absolutt lese videre.

Skrekkscenariet for båteiere er å miste kontrollen med fartøyet. Og når det skjer i litt sjenerende vind, er det enda verre. Men hvis først ulykken skal inntreffe, la det skje i Sverige!

Selvsagt inntraff en katastrofe, også for oss. Vel, katastrofe er kanskje å ta i litt for hardt. Men moro var det ikke å oppdage at girwiren ikke virket. Det betyr på fastlands-norsk at jeg ikke klarte å redusere hastigheten på vår smekre Scand Baltic. 8,2 knop var farten, og den måtte ned. Men vi klarte det ikke.

-Jeg må stanse båten, og vi må gjøre det inne i den vika der! ropte jeg til Hustruen.

I løpet av 30 sekunder hadde vi kastet anker, stanset motoren og sørget for at vi ikke var i havsnød.

-Stockholm radio, Stockholm radio, Stockholm radio, dette er "Donken" (ja, båten heter det!), vi trenger assistanse, vi har ikke kontroll over motoren, lød meldingen over kanal 16, nødkanalen, da vi la trygt ca. 2 nautiske mil sør for Gullholmen i Bohuslän.

En time senere lå vi i Ellös på Orust, en lørdag ettermiddag. Den svenske fetteren til Redningsselskapet hadde reddet oss. Og tauet oss inn.

Men vi måtte fixe båten. Da skjedde mirakelet som gjør at Norge ikke kan karakterises som et paradis.

I Norge måtte vi ha ventet til over helgen - minst - før vi kunne fått skiftet girwiren. I Ellös ble vi stående å måpe. En av de få svenskene som ikke har reist til Oslo, kastet seg ned i motorrommet. Fire timer senere kom han opp, svett og sliten. Og tørst. En øl lå klar til ham.

-Tack så mycket, smilte han, og gikk inn og skrev regningen.

Den kom på 2600 svenske kroner! Inklusive reservedeler.

1. Hadde vi fått utført jobben i Oslofjorden?
2. Hva hadde det kostet?
3. Når lærer norske servicefolk hva service er?

Dette var forøvrig tredje gang svenskene reddet oss. Vi vet jo at det koster å være båteier. Sesongen er kort, og været er en usikker greie. Men aller verst er at norske servicefolk har ferie i fellesferien. Vel, det virker i alle fall slik. Og hvis vi får tak i en fagmann, koster det 1000 kroner timen. Jeg VET det!

Og da båten vår igjen var friskmeldt, var den bedre enn da vi kjøpte den i fjor. Selvsagt var det en produksjonsfeil som førte til at girwiren røk. Og selvsagt var det en produksjonsfeil som førte til at varmtvannet forsvant tidligere på sommeren.

Selvsagt regner det like mye på Västkusten som i Blindleia. Og badetemperaturen er omtrent den samme.

Men vi er på en annen planet når vi kommer til Koster. Alt er tilrettelagt for båtfolket. Service er én ting, og priser er en annen hyggelig faktor.

Men etter noen sesonger på "venstre" og "høyre" side av Oslofjorden og Skagerrak, er jeg blitt frelst på "venstresiden". Og det hender at jeg takker de høyere makter for at Bohuslän ble svensk ved freden i Roskilde i 1658. Sentralregjeringen i Stockholm har effektivt forhindret at strandsonen er fyllt av fritidsboliger.

Derfor kaster vi anker overalt i Bohuslän. Hvis du har båt, forsøk å ankre opp i Kyrkegårdsön utenfor Fjällbacka. Det er gratis!

Trafikkaos? Neppe!

Trafikken på bloggen min ble mer enn femdoblet over natten da jeg begynte å skrive om bussen min. Vel, jeg hadde ikke mer enn 22 "passasjerer" i går, dvs lesere. Det er langt igjen før jeg når igjen passasjertallet på 34-bussen til byen om morran.

Men det tar nok tid før jeg kommer på lista over de mest leste bloggene, får å si det forsiktig! Og jeg kommer aldri til å få over 40 000 lesere, slik Ida Wulff kan skryte av.

Blogglivet har lært en gammel pressemann en lekse. Det er mange der ute som kan mer enn meg. Ja, meget mer!

Det har vært moro å følge Paul Chaffey, tidligere SV´er og stortingsrepresentant og bloggen hans. Nå er han direktør i Abelia, en organisasjon for kunnskaps og teknologibedrifter i NHO. Nå, like før vi skal avgjøre om vi får Jens eller Jensen som statsminister de neste fire årene, er det moro å lese bloggen hans. Les hva han mener om symbolsk miljøpolitikk!

En annen lekse en avlagt pressemann må lære seg, er at papiravisen langsomt, men sikkert mister sin betydning. Nye arenaer dukker opp. Bloggerne overtar. Og nettopp Chaffey hjelper meg å finne de riktige og gode bloggene fordi han har en bloggliste på høyre side.

Og fakta dem som blogger må sjekkes på en helt annen måte. Leserne er nådeløse. I papiravisen viste vi til kildene våre, her kan vi sende leserne direkte til kildene våre. Hvis jeg påstår at 149 arbeiderpartipolitikere har registrert seg som tvitrere, er det jo greit å la leserne av denne bloggen få se hvor jeg har det fra.

Etter 20 innlegg på egen blogg har jeg kommet til erkjennelsen av at mye er ugjort. Og læringskurven er bratt.

Men før trafikkaos inntreffer på denne bloggen, håper jeg at geriljakrigen mot #Ruter vinnes. Jeg tør ikke tenke på tilstandene på 34-bussen min hvis det er like mange om bord når vinterkulda setter inn. Og alle har på seg 5 cm tykkere klær!

Ha en god helg!

Intet valgflesk på 34-bussen!

- Hjelp, bussen er overfylt!

Ropet via mobilen fra Hustruen var ikke til å misforstå. Sild i tønne. Igjen. Akkurat som før sommerferien.

"Alle" lover mer til kollektivsatsingen. Nå foran Stortingsvalget er det spesialt populært å snakke om lyntog. To og en halv time til Trondheim skal det visst ta.

Hvorfor ser ikke politikere rett fremfor seg og løser de aller nærmeste problemene? Eller er det overlatt til passasjerene å løse problemene for dem?

Selv driver jeg geriljataktikk overfor Ruter her i Oslo. Jeg holdt nesten på å lykkes da en trivelig byråkrat nærmest lovet 10-minutters avganger her på 34-bussen fra Ekeberg fra 25. april. Dagen opprant med høytidelig snorklipping og fest på Nye Jernbanetorget. Vi så frem til flere bussavganger ned Ekebergskrenten. Slik ble det selvagt ikke.

Sommeren ga igjen nok plass, vel Norway Cup ble en trang uke på bussen. Men det godtar vi.

Men vi godtar IKKE at bussene skal bli overfylt slik at det nesten ikke går an å puste!

Nå er det knappe tre uker igjen til valget. Kjære politikere i Oslo, dere som kjemper om plassen på Oslo-lista. Test kollektivtrafikken i rushtiden, la tjenestebilen stå.

Det er billig å være kollektivbruker i Oslo, men moro er det ikke alltid.

Men det kan kanskje komme noen morsomme historier ut av de overfylte trikkene og bussene. Selv er jeg 1945-årgang, og kan derfor ikke gå god for historien. Men jeg er blitt fortalt at de gamle bytrikkene med plattformer på tilhengeren en gang var så overfylt at en kvinne ble gravid!

Skjerp dere, Ruter!