Haakon Lie hyllet - av Fr.p!

Tro det eller ei, men Haakon Lie er død. Og det var en stilig avskjed i Samfundssalen. Prestefri sone, og helt i Haakons stil.

Fra Kongen kom det en vakker krans. Monarken hedret sosialdemokraten. Da Haakon Lie begynte som den første sjefen i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) i 1931, var ikke kongen født! Og da han ble det femte i rekken av norske Harald-konger, var Haakon 85 år.

Selvsagt var det i respekt for Haakon Lie at Fremskrittspartiet sendte en krans. Men i mine ører skurrer det, særlig fordi alle andre norske partier lot være.

Jeg velger i det lengste å avstå fra påstander om at Fr.p. ønsket å gi Arbeiderpartiet et spark på leggen. Og fortelle at nå er Fr.p. det nye "arbeiderpartiet".

For første gang er ikke Haakon Lie i stand til å ta til motmæle...

Avisene dør, leve journalistikken?

Avisdød har vært spådd i årtier. Da Internett kom, kom veddemålene om når det skulle skje. Holder det på å skje i disse tider?

Lenge har jeg undret meg på om kanskje papiravisen overlever, likevel. Til tross for opplagsfall for løssalgsavisene, ser det ut til at noen holder stand.

Forleden havnet jeg i en debatt på Fjesboka. En tidligere kollega fortalte at han forlengst hadde sluttet å lese papiraviser.

- Jeg også kutter på avisforbruket. Jeg har sluttet å kjøpe Dagbladet og VG regelmessig, svarte jeg.

Men, som jeg sa til den 20 år yngre kollegaen, jeg trodde fortsatt at avisstativene kom til å finnes foran de fleste butikker og kiosker!

Men nå begynner jeg å tvile. Sjokket var stort da en annen kollega tvitret meg og gjorde meg oppmerksom på at en ukeavis har latt indere overta all journalistikken!

Kvitringen nådde raskt andre kolleger, og nå tror jeg redaktører får enda mer å tenke på.

Og hva skjer i USA? Tidligere kollega John Einar Sandvand følger med, og sendte meg en lenke. Her ligger blant annet fem programsnutter som kan revolusjonere journalistikken for dem som har en iPhone i hånda. Vel, det er vel helst leserne som stikker av med gevinsten. Tenk deg å få oversikt på telefonen over hvor kriminell virksomhet har skjedd det siste døgnet!

I dag er det 20 år siden Folkets frigjøringshær slo ned folket som krevde demokrati i Kina. Selvsagt blokkerte kinesisk sensur Internett-kanaler der blodbadet på Den himmelske freds plass ble minnet. Vi andre kunne lese om sensurjobbingen her.

Det går fort i svingene for dem som skal bedrive journalistikk i det tjueførste århundre. Aviser som utelukkende forsøker å feste "nyhetene" på papir, går en sikker død i møte. Multimedia betyr kanskje for fremtidens redaktør at hun skaffer seg en twitter-konto og publiserer sin lederartikkel elektronisk. Deretter tvitrer hun at nå har Xposten bestemt seg for å støtte Jens! De 5000 som følger henne på twitter, får hakaslepp. De sender den ut til sine "følgere". I løpet av en time eller tok, vet "alle" det.

Når Mads Gilbert og Erik Fosse klarte å slå knock out på papirverden med å sende sms til venner og bekjente i Norge om den israelske krigføringen, må nok norske avisredaksjoner legge om arbeidsrutinene.

Vel, det har de kanskje gjort, men slik var det ikke da jeg ble PANGsjonist i fjor!

Kan politikere lære?

Kanskje ikke, men mange politikere burde iføres håndjern. Alternativt kan vi gi dem makta.

Da kan de kanskje slutte å kreve at det brukes mer penger på alle mulige gode forhold.

Det ser ut til å ha virket på SV´ere. SV var ett av de mest aktive utgiftspartene på Stortinget før 2005. Da kunne de foreslo å bruke f.eks. 300 millioner kroner til å pusse opp skolene. Når forslaget falt, ble de samme pengene tenkt bevilget til et annet godt formål. Og sånn fortsatte det.

Vel, litt forenklet problemstilling, kanskje, men lysten til å bruke penger, er alltid til stede. Enten man sitter på en privat pengebinge, eller når oljefondet eser ut.

Kristin Halvorsen (SV) er et av de beste eksemplene på hvordan man det kan gjøres. Før 2005 var hun med på "slalåmkjøringen" med de andre opposisjonspolitikerne når budsjettet skulle vedtas før jul.

Nå har hun vært finansminister i snart 4 år, og skrytes opp i skyene av nær sagt alle. Vel, unntatt i egne rekker, da! Det får da være måte på til ansvarlighet, hevder noen SV´ere.

Skal vi gi makten til Frp for å få litt mer ansvarlighet inn i hodene deres? Det har gått bra i Oslo der Frp nesten er blitt så ansvarlig at det ikke er til å holde ut!

Jeg redd politikerne også må bli flinke til å droppe nye særavgifter. Hvem ante at bompengesystemet skulle gripe om seg slik det gjorde mot slutten av 1980-tallet. Oslos bilister ble lovet at dette skulle være en midlertidig ordning. Vi vet bedre nå.

Kanskje det er greit med bompenger, men så si det da!

Og det er ikke første gang "særavgifter" har sneket seg i statsbudsjettet. "Miljøavgifter" ble det gjerne kalt da drivstoffavgiftene øker. Men Jens måtte bite i gresset og redusere dem da han klarte å jage Bondevik I ut av regjeringskontorene.

Luksusavgiften på biler mot slutten av 70-årene husker de færreste. Den slo inn på biler som kostet litt mer enn en Volvo 242. Og de 2,5 prosent avgifter på bolighandel ble innført for å dempe prisstigningen på boliger. Ha!

Forutsigbarhet er nødvendig i det politiske Norge. Politikerforakten forsterkes når velgerne oppdager at politikerne enten ikke holder hva de lover, eller glemmer hva de har lovet.

Jeg skal stemme, også denne gangen. Men da må jeg jo holde seg for nesa når stemmeseddelen slippes ned i valgurnene.

Svineinfluensa og andre dødelige epidemier -kapittel 2

Bilene dreper, og langt flere stryker med på landeveien enn av svineinfluensa.

Fotoboksene skulle dempe farten og redde liv. Men er vel aller mest blitt en melkeku for staten. Skyhøye bøter avskrekker ikke råkjørere. Bøter er en del av utgiftene ved å ha bil. Derfor hjelper det ikke å koble fotoboksene i en rekke for å måle gjennomsnittshastigheten.

Kombinasjonen av høy fart og dårlige veier. På riksvei 7 mellom hytta og heimen har vi mange ganger hatt nær-døden-opplevelser. Villmannskjøringen som slalåm-folket fra Hemsedal bedriver med sine kraftpakker av biler (Audi, BMW) vitner om at de ikke fikk ut all testosteronen i bakkene før avreise.

Hvorfor tas ikke dissse potensielle morderne? Det er en smal sak å montere elektroniske håndjern i alle biler. Men hvorfor skal bare lastebiler ha utstyr montert som overvåker hastighet, kjøre- og hviletid?

Nå ser jeg med glede britenes forsøk for å få også privatbilister til å bli mer lovlydige slik at antallet bildrap kan reduseres. Selvsagt trues personvernet av slike tiltak. Akkurat som alle videokameraene i Oslo sentrum. Men er ikke personvern også vernet av livet? Og det er ingen menneskerett å få lov til å drepe folk på norske veier!

Inntil noe radikalt skjer med trafikksikkerheten på norske veier, vasker jeg hendene mine. Da får jeg ikke svineinfluensa eller andre helseplager. Og så fortsetter jeg min private kampanje for sikrere veier. Med bedre veier og flere kontroller. 26. mai slipper jeg å kjøre i 50 km/t forbi Skui. Da får vi 5 km firefelts vei på E16 utenom tettbebyggelsen.

Over 55 000 er nå med i Fjesbok-gruppa for sikrere veier og dermed færre drepte på norske veier. Kan den bli en effektiv pressgruppe? Vi klarte å få fjernet paprikaen i Grandiosa´en!

Gratulerer, Aftenposten!

Kriser er tid for nyskapning. Så også for min gamle arbeidsgiver, Aftenposten. I 5-6 runder siden 1990 har avisledelsen brukt sparekniven. Selvsagt klaget også journalistene over at kutt gir dårligere kvalitet.

Selv merket vi aldri det, men da Aften skulle komme ut bare tre dager i uka (det var 6 dager for ikke mange år siden), begynte vi å lure. Et sikkert krisetegn var det også at alle ansatte i år jobber to uker uten lønn. Kostnadskutt, heter det.

Her i PANGsjonistheimen er det stor jubel når vi ser at vi har fått en ny seksjon, Verden, i morgennummeret. Voldsomt mange sider, og mye godt stoff. Verden-seksjonen er ikke ferdig utviklet, men det er en god start.

Det gleder oss også at søndagens dramatiske brann i Follo-tunnelen endte opp som en notis i mandagens avis. Dermed tar Aftenposten for alvor konsekvensen av at nyhetene dør med døgnet.

Og så regner vi med at den gamle Tanta fra Akersgata, nå Posthuset, forklarer leserne hvorfor dette kunne skje. Tunneler eer det nok av, det er vel 50 av dem fra Oslo til Bergen. Hva om denne ulykken hadde skjedd i f.eks. Festningstunnelen i rushtida!

Hold på rattet, tråkk på bremsen i tide!