Svineinfluensa og andre dødelige epidemier -kapittel 2

Bilene dreper, og langt flere stryker med på landeveien enn av svineinfluensa.

Fotoboksene skulle dempe farten og redde liv. Men er vel aller mest blitt en melkeku for staten. Skyhøye bøter avskrekker ikke råkjørere. Bøter er en del av utgiftene ved å ha bil. Derfor hjelper det ikke å koble fotoboksene i en rekke for å måle gjennomsnittshastigheten.

Kombinasjonen av høy fart og dårlige veier. På riksvei 7 mellom hytta og heimen har vi mange ganger hatt nær-døden-opplevelser. Villmannskjøringen som slalåm-folket fra Hemsedal bedriver med sine kraftpakker av biler (Audi, BMW) vitner om at de ikke fikk ut all testosteronen i bakkene før avreise.

Hvorfor tas ikke dissse potensielle morderne? Det er en smal sak å montere elektroniske håndjern i alle biler. Men hvorfor skal bare lastebiler ha utstyr montert som overvåker hastighet, kjøre- og hviletid?

Nå ser jeg med glede britenes forsøk for å få også privatbilister til å bli mer lovlydige slik at antallet bildrap kan reduseres. Selvsagt trues personvernet av slike tiltak. Akkurat som alle videokameraene i Oslo sentrum. Men er ikke personvern også vernet av livet? Og det er ingen menneskerett å få lov til å drepe folk på norske veier!

Inntil noe radikalt skjer med trafikksikkerheten på norske veier, vasker jeg hendene mine. Da får jeg ikke svineinfluensa eller andre helseplager. Og så fortsetter jeg min private kampanje for sikrere veier. Med bedre veier og flere kontroller. 26. mai slipper jeg å kjøre i 50 km/t forbi Skui. Da får vi 5 km firefelts vei på E16 utenom tettbebyggelsen.

Over 55 000 er nå med i Fjesbok-gruppa for sikrere veier og dermed færre drepte på norske veier. Kan den bli en effektiv pressgruppe? Vi klarte å få fjernet paprikaen i Grandiosa´en!

Gratulerer, Aftenposten!

Kriser er tid for nyskapning. Så også for min gamle arbeidsgiver, Aftenposten. I 5-6 runder siden 1990 har avisledelsen brukt sparekniven. Selvsagt klaget også journalistene over at kutt gir dårligere kvalitet.

Selv merket vi aldri det, men da Aften skulle komme ut bare tre dager i uka (det var 6 dager for ikke mange år siden), begynte vi å lure. Et sikkert krisetegn var det også at alle ansatte i år jobber to uker uten lønn. Kostnadskutt, heter det.

Her i PANGsjonistheimen er det stor jubel når vi ser at vi har fått en ny seksjon, Verden, i morgennummeret. Voldsomt mange sider, og mye godt stoff. Verden-seksjonen er ikke ferdig utviklet, men det er en god start.

Det gleder oss også at søndagens dramatiske brann i Follo-tunnelen endte opp som en notis i mandagens avis. Dermed tar Aftenposten for alvor konsekvensen av at nyhetene dør med døgnet.

Og så regner vi med at den gamle Tanta fra Akersgata, nå Posthuset, forklarer leserne hvorfor dette kunne skje. Tunneler eer det nok av, det er vel 50 av dem fra Oslo til Bergen. Hva om denne ulykken hadde skjedd i f.eks. Festningstunnelen i rushtida!

Hold på rattet, tråkk på bremsen i tide!

Nårsk hålder på å dø!

Kanskje jeg tar feil, men noe holder på å skje med språket vårt. Litt morsomt kan det kanskje bli når norske journalister ofte er født uten komma. Det kan vi visst leve med, noen hver av oss.

Men er det ok når jeg på hjemmesiden til en leder i et digitalt firma som slutter på .no, ser at hun skriver "an satte"?

Eller hva synes norsklærere med noen års fartstid med rødblyanten om slike formuleringer:

"Vi forventer at mange butikk tyver vil rappe produktet vårt i hyllene, levere det i kassen og få pengene tilbake og bruke tygge gummi papir som kvittering. Det vil bli store syke penge utbetalinger."

Det heter da "butikktyver", "tyggegummi" og "sykepengeutbetalinger"? Eller er greit, slik det står på hjemmesiden?

Nå har jeg skrivd til henner, og sagt at sånn vi´kke jei ha det!

Trur noen at det hjælper?

Hjelp!

Oslos livsfarlige tunnel

Samferdselministeren frykter en ny dødssommer på veiene. Det gjør også Utrykningspolitiet. Og i dagens Aftenposten får vi frykten servert.

Tiltak varsles, men lite skjer. Og i mellomtiden dør bortimot 300 mennesker på norske veier. Det enkleste tiltaket for å bedre trafikksikkerheten, er hyppige kontroller. Hvem tør å kjøre over 60 km/t i sørgående løp i Vålerengentunnelen? Men når fotoboksen er passert, og bilistene ser lyset i enden av tunnelen, er det klampen i bånn.

Gjør følgende test: Kjør vestgående løp i Festningstunnelen, og hold fartsgresen på 60 km/t. Alle kjører fra deg! Ingen kjører under 70.

Dette skjer samtidig med at nettopp Festningstunnelen er en av de farligste tunnelene vi har. Eller som det står i Aftenposten, den er en av de minst trygge tunnelene i Norge. 2 drepte og 91 skadede på en strekning på knappe to kilometer burde fått alarmklokkene til å ringe.

Få opp fotobokser i Festningstunnelen, i begge løp!

Tre år som Aftenpostens utsendte i Berlin ga meg en bratt læringskurve. Fire ganger ble jeg tatt i fartskontroll. Små overskrideler og latterlig lave bøter (30 Euro, 350 kroner), riktignok. Tyskernes frykt er ikke så mye bøtene, men prikker på førerkortet. Eller som det heter: "Punkte in Flensburg", der dette registeret ligger. Lappen henger i en tynn tråd for tyske råkjørere.

Min erfaring er at tyske bilister overholder fartsgrensen. I alle fall i langt større grad enn deres norske kolleger.

Norske bilister lever i paradis. Fotoboksene er skikkelig varslet. Og stadig flere får GPS´er der fotoboksene er lagt inn!

Manuelle fartskontroller blir det færre og færre av. Jeg vet det ikke, men fører ressurskrisen i politiet til at antallet politifolk på veiene reduseres?

Mest irriterer jeg meg over at pressen ofte er mikrofonstativ for politikere og politiet. Hvor ofte har vi sett overskrifter om at UP overvåker påsketrafikken for å ta synderne? Har vi sett bilder av politiet som overvåker trafikken rundt skolene ved skolestart? Men når var den siste radarkontrollen i Vårveien og Stamhusveien ved Ekeberg skole her i Oslo?

Nei, nå må jeg ikke sutre mer! Båtlivet kaller. Om tre timer skal båten på sjøen!

Nina Karin Monsens rettigheter

Hun slo til i Dagbladet søndag. Blant annet barns rett til å ha en far. Allerede i mandagens RedaksjonEN fikk vi Nina Karin Monsen live. Med en opphisset Kim Friele i studio. 5. mai får hun Fritt Ords pris for sin "gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlige debatt". Da er det varslet demo

Det er strålende at Nina Karin Monsen hevder sine synspunkter. Hun har tenkt lenge og grundig igjennom det hun sier. Hun sier hun slåss for den gamle ekteskapsloven, familiens betydning og barns rett til å ha en far. Debatten er blitt heftig. Les hva Marie Simonsen mener i Dagbladet tirsdag 28. april.

Det er lett å forstå at mange føler seg tråkket på tærne av Nina Karin Monsen. Men burde hun holdt kjeft? Neppe! Hun målbærer (som Marie Simonsen også får med seg) synspunkter som mange deler med henne.

Jøder roper antisemittisme når folk flest kritiserer Israels krig i Gaza. Og nå hisser homofile og lesbiske seg opp over Nina Karin Monsen. Selvfølgelig!

Det gjør godt å lese Knut Olav Åmås kommentar i 28. april i Aftenposten. Han misliker Monsens meninger, men går inn i sakens kjerne når han skriver at nettopp minoriteter er mest avhengige av en vidtgående ytringsfrihet. Homofile Åmås vet sikkert hva han snakker om.

Det blir sikkert mange som møter på Opera-taket 5. mai når lesbiske og homofile blant annet skal gi Stiftelsen Fritt Ord "Tomt ord"-prisen. Selvsagt benytter også de ytringsfriheten. Men klarer de å holde ytringen i anstendige former? Slik de forlanger at Monsen burde ha gjort.